På vei hjem fra DK.
Har hatt noen fine dager der jeg har undervist i Misjon og komunikasjon på høyskolen i Mariager, DK.
Er utrolig gøy å få treffe flere av dem jeg har truffet både i Paraguay og andre steder jeg har vært. Sykt kult å se hvordan folk tar muligheter til å skape en forskjell når de dukker opp. Litt trist å reise hjem faktisk, men så er det jo bare 2 dager, så er det England. Bare det ikke begynner å gro røtter på meg når jeg er hjemme.
Filip har fått seg skikkelig trommer.
Her blir det ikke lett å sove lenger. Men alt for et nytt Metal hode
Nå legger de tak på siste bygget til Dina Senteret
Team tur til Goma 31.1- 14.2 2009
Var en spendt gjeng som møttes på Kjevik lørdag 31 januar i år. Noen av oss skulle ned til Goma og Dina senteret for første gang, mens andre av oss har vært der mange ganger. Alle spendt på hva turen vil gi denne gangen.
Jeg skal innrømme at jeg misunner dem som skal reise for første gang litt. Det er et hav av nye inntrykk, som gjør turen til en stor oppdagelses reise i en helt ny verden.
Etter en lang reise kom vi til Goma, via Amsterdam, Nairobi, en natt i Kigali, hvor vi var innom folkemord museet etter folkemordet som var i Rwanda i 1994. Det ble jo en veldig alvorlig og et brutalt møte med noe som er over i Rwanda, men som fortsatt holder på i D. R. Congo.
Sist vi var i Goma, var i november sist år. Da var situasjonen veldig spendt og opprørs styrkene lå rett utenfor byen. Det var enorme mengder med flyktninger og alle var tydelig preget av det som skjedde.
Denne gangen var situasjonen helt snudd på hodet. Folk har nå tro på fred, noe som har gitt utslag i masse håp og drømmer. Det bygges alle veier å mange har planer. Vi vet at ting kan snu seg like fort tilbake, men det er allikevel godt å se håpet som var i alle menneskene vi traff denne gangen.
Dina Senteret, hvor vi jobbet denne gangen er det alltid fint å komme til. Jentene møtte oss i porten med glade rop og masse klemmer. Hele tiden spør de etter dem som har vært med tidligere, samtidig som de jobber for fullt med å bli kjent med de nye som er med.
Det nye huset var kommet en del lenger etter vi var der sist, og taket var påbegynt. Når vi reiste var det meste av taket lagt, samtidig som grovpussen på murene var fullført, mye av finpussen også. De fleste av gulvene er nå støpt ferdig også. Vi regner nå med at vi kan begynne å kikke etter 80 nye jenter som kan bo hos oss. Jenter som trenger hjelp til å overleve, jenter vi kan være med å gi en fremtid.
Denne gangen var det flere av dem som var med som også laget kaninbur etter en aksjon vi hadde før jul. Det kom inn en god del penger til å bygge disse, så en god del kaniner ble kjøpt inn før vi dro hjem. Disse skal hjelpe barna med ekstra mat og noen skal selges for å hjelpe til med økonomien der nede.
Neste gang vi skal ned, som blir i mai, skal vi sette opp hønsebur også, så da blir det mye ekstra mat, som skal komme godt med for jentene på Dina Senteret.
Nå en liten uke etter at vi kom hjem, sitter jeg å tenker på jentene på Dina Senteret. De har det vanskelig, men har fått en unik mulighet. Flere av dem som var med på turen har allerede sakt de vil være med igjen. Det er vanskelig å få hjertet med hjem, for både barna og folket i Congo setter virkelig dype spor.
Skulle du ønske å være med på en av turene som arrangeres av Dina Stiftelsen, så er det bare å ta kontakt med oss. Vi har nå planer om en tur fra 2 til 16 mai, så er det også turer under planlegging til høsten.
Helge Flatøy (36)
My name is Helge, welcome to my blog!
Denne løsningen er levert av iPublish og PodCast.no.
Klikk her for å få din egen blogg (gratis).
Bloggen skrives av © Helge Flatøy og er underlagt lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.